Så da er jeg igang. Jeg opprettet blogg for en tid tilbake men har ikke kommet igang med den før nå.
Uansett... For noen år tilbake ble jeg henvist til Ullevål og Aker for konsultasjon i forhold til slankeoperasjon. Jeg ble fulgt opp av ernæringsfysiologer og dette gikk jeg til en gang hver tredje måned ca før jeg ble sendt til Aker for prat med kirurg osv. Vel, lang historie kort, jeg veide ikke nok i det offentlige og fikk derfor ikke operasjon i det offentlige.
Løsningen ble lån, og operasjon privat. Stedet ble Volvat, og etter en samtale med kirurgen og finansiering i orden fikk jeg operasjon like etterpå.
10 januar 2012 var den store dagen. Jeg skulle opereres som nummer 2 og dro innover på ettermiddagen. Faste fra midnatt dagen før gikk egentlig veldig greit ettersom jeg var så spent. Jeg gruet meg vel aldri men det var spennende og sommerfuglene satt godt i magen.
Kl 2000 på kvelden ble jeg tatt inn på operasjonsbordet, og jeg la meg i "pepperkake"formen og ble spent fast, og så var det natta. Mer husker jeg ikke før jeg våknet kl 1 på natta. Det viste seg at operasjonen hadde tatt lenger tid enn planlagt, og jeg hadde fått større indre blødninger. Men dette fikk jeg ikke vite før dagen etter. Da jeg våknet husker jeg at jeg tenkte "de må ha glemt å operere meg, jeg kjenner ingen forandring!" Men det varte ikke lenge. Jeg spurte med en gang etter noe å drikke, og da jeg tok en slurk vann merket jeg hvor stor endring det var i magen. Jeg ble METT! Også så stappmett...
Dagen etter våknet jeg tidlig... Mye luft i magen gjorde at luftlommer føyk rundt i 120 i magen og jeg har aldri vært så ivrig etter å få sluppet ut luft noen gang! Den minste fis var som en gave fra oven!!!! Haha :) Denne dagen var jeg usedvanlig kvalm. Jeg fikk drikke så og si ubegrenset, og det gikk mange slurker vann. Jeg måtte bare skrive opp hvis jeg fylte på glasset. Jeg forsøkte også å gå mest mulig men pga kvalmen ble det for det meste gåturer inne på rommet. (Enerom er fantastisk).
Dag nr 2 var dagen jeg skulle hjem til mamma for et døgn før jeg kunne reise hjem til meg selv. Resepter til medisiner og vitaminer ble overlevert samt sykemelding. Jeg var fortsatt litt sliten men en tur ut i frisk luft gjorde underverker! Bilturen hjem til mamma gikk veldig bra, jeg var stygt redd jeg skulle bli bilsyk, men det gikk heldigvis bra. I en uke framover skulle jeg leve på kun flytende føde. Og Proteindrikker fra apoteket var kjøpt inn, samt supper. Da jeg kom hjem til mamma var jeg så sliten at jeg gikk rett og la meg, og sovnet tvert i en time. Bikkja til mamma lå som en vakthund i senga sammen med meg og passet på. Hun forsto nok hva som hadde skjedd og var ytterst forsiktig med å nærme seg magen min. Jeg fikk i meg litt og litt næringsdrikker/proteindrikker men ble helt slått ut av den minste slurk og måtte legge meg og sove hver halvtime. Men da natta kom var det første natta på tre døgn jeg sov uten å våkne i 7 timer. Det var ubeskrivelig godt!
Denne dagen skulle jeg hjem til meg selv, og det skal sies det var godt å komme hjem til senga si og vante omgivelser. Formen kom seg etterhvert som dagene gikk. En uke gikk fort og ja det var mye læring denne uken, men lite visste jeg hvor mye jeg skulle lære i ukene som kom!
Uke to var tid for "most-mat" periode. Alt måtte moses med stavmikser, grøtkonsistens osv osv... Det ble mange hjemmelagede supper, og mye som ble tygget i hjel før jeg kunne tørre å svelge noe. Men to uker med dette lærte jeg mye av hvor mye den "nye magen" min tåler. Jeg har dumpet av mye forskjellig, og fått erfare at ikke alt kan spises. Dumping-syndrom er foressten er fysisk reaksjon på hvordan den nye magen tåler forskjellig type mat. Symptomer på dette kan være hjerteklapp, kaldsvetting, kvalme, trøtthet osv. Jeg for min del har opplevd kvalme, hjerteklapp og ekstrem trøtthet.
I uke 4 har jeg gått over på normal mat, og det første jeg spiste var en tomat og avocado salat! Den var så himmelsk god at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.
Det er HELT utrolig hvor mye større pris man setter på maten etter en sånn runde som dette. Men det har ikke vært lett, det kan jeg skrive under på. Jeg er utrolig glad jeg har gjort det, men det har vært knallhardt.
Nå har jeg endelig kommet igang med trening. Jeg begynte å svømme for noen dager siden etter at alle stingene og sårene var ute og borte. Støl som fy, men godt allikevel.
Angående vekta har jeg gått fra 133,7 kg til 124 kg på 4 uker. Den går nedover men det er mye jobb, og jobben blir tøffere etterhvert som den går ned. Men jeg skal klare det!
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese! Om du har spørsmål, er det bare å spørre:)
